– Arkivar Nadejda Koriakina forteller fra kommunale arkiver 1
Utvandringen fra Norge til Nord-Amerika økte fra 1860-tallet til 1880-tallet, og på begynnelsen av 1900-tallet begynte flere av de som emigrerte å bli godt etablerte. Noen ble til og med forholdsvis velstående. Vi kjenner mange av disse historiene gjennom de såkalte amerikabrevene – brev sendt hjem til familie og venner i Norge. Disse brevene gir et innblikk i livene til utvandrerne, og mange av brevene er publisert de siste årene.
I denne artikkelen retter vi oppmerksomheten mot en annen side av utvandrernes forhold til hjemlandet; deres bidrag til lokalsamfunnene de forlot. Bidragene fra emigrerte innbyggere kom gjerne i form av gaver mens den emigrerte fortsatt levde, eller som gaver etter at vedkommende døde. De ble gjerne testamentert til kommunale formål, og ble forvaltet i henhold til lovverket for legater og fond.
I arkivene etter flere kommuner finnes eksempler på barmhjertighet og støtte til utsatte grupper, som barn og eldre i kommunal omsorg. Vi vet ikke hvor vanlig dette var, eller hva som var motivasjonen for hver enkelt giver, men vi har funnet noen historier om givergleden fra utvandrere i arkivene etter Grue, Nord-Odal, Lunner og Ringebu kommuner.
Minnefond til lokalsamfunnets beste
I 1938 ble det igangsatt en pengeinnsamling blant etterkommere av utvandrere fra Solør-området. Målet var å opprette et fond hvor rentene kunne brukes til å bedre levekårene for eldre på kommunale aldershjem i Våler, Åsnes, Hof, Grue og Brandval. Allerede i 1939 ble fondet etablert, og det ble forvaltet gjennom krigs- og etterkrigstidens dårlige økonomiske kår, frem til 1960.2
Fondet var styrt av ordførerne og sokneprestene i de fem Solør-bygder. Lenge fungerte kommunesekretær i Grue som fondets sekretær og kasserer. «Til han bør sammen med kvitteringen for pengene sendes en beretning om hva pengene er brukt til.» 3
1. januar 1946 skrev søster Anne Wølen 4 et takkebrev, der vi kan lese følgende:
«Våler gamlehjem har med takk mottatt kr 67,50 av Amerikanernes minnegave for Solør. For pengene er det kjøpt kjøtt- og egg… Nyttårsdagen festet vi hele dagen – , til middag hadde vi kalvestek og karamelpudding – lefse og øl m.m og ekstra god kaffe tilslutt. – om ettermiddagen hadde vi deilig smørbrød, kaker, jordbærkrem – og fin, fin kaffe. Den skrivelsen som De sendte med blir opplest for gamle – og jeg så at mange øyer blir våte..» 5
Fondet sendte også ut en tale som kunne leses opp, for eksempel ved julemiddager. Her ble det blant annet beskrevet hvorfor utvandrere hadde dratt til Amerika og Canada og hvor mye som krevdes av dem for å lykkes, og med oppfordringer om å minnes de som døde etter å ha utvandret. Det ble også nevnt at mange på aldershjem kan ha personlig kjennskap til utflyttere. 6
Hvem bestemmer over minnefondene?
Pengene fra gavefondene måtte brukes til de formålene giverne hadde bestemt, og ble styrt av ganske strenge lovverk og retningslinjer. Det var ikke mulig for kommunale styreorganer å omprioritere midlene til bruk på andre behov de måtte se i kommunen sin.
I en møteprotokoll fra formannskapet i Lunner kommune i 1967 kan vi se glimt av at gaveforvaltningen kunne gi forviklinger. Her omtales det et minnefond som utflyttere fra Hadeland til Amerika stiftet i 1914, men ikke mer detaljer fra opprettelsen av fondet. Vi kjenner derfor ikke formålet eller vedtektene som ble vedtatt i 1914. 7 I 1965 og 1966 vedtok kommunestyret at «Hadelandslaget i Amerika» fikk fordele fondets 20 000 kroner mellom to formål; halvparten til utgiving av et hefte om emigrasjon fra Hadeland til Amerika, og den andre halvparten til Hadeland Folkemuseum.
Dette ser imidlertid ut til å ha vært i strid med de opprinnelse vedtatte retningslinjene for minnefondet, og Justisdepartementet kom inn i bildet. Ifølge Justisdepartementet manglet nemlig formannskapet lovlig grunn til å endre på hvordan midlene skulle fordeles, og de kunne ikke kunne tillates å gå bort fra de opprinnelse retningslinjene. I 1967 vedtok derfor formannskapet at fondet heller skulle brukes etter de opprinnelige – og for oss ukjente – vedtektene.
Ønske om å gi juleglede
En annen historie handler om Carl Sletten, en eldre mann bosatt i Minneapolis. I 1914 ville han hjelpe fattige i hjemkommunen Sand i Odalen, og ønsket blant annet å bidra til julepynt på skolens juletre. Han testamenterte hele 20 000 kroner, en betydelig sum på den tiden, for å opprette et legat til minne om seg selv. Rentene skulle gå til å støtte «verdige fattige og trengende». 8
Familien hans var imidlertid uenig i testamentet og tok saken til retten. Kommunestyret tilbød familien å inngå et forlik, men familien avslo. I 1915 ble det rettssak i USA, hvor juryen konkluderte med at Sletten ikke var «ved sine fulle fem» da han skrev testamentet, som kommunens sakfører uttrykte det. Testamentet ble dermed kjent ugyldig. 9
Gaver til Ringebus eldre
Men en av mest uvanlige historiene fant sted i Ringebu. I 1956 fikk styret for gamlehjemmet i Ringebu kommune et skriv fra Utenriksdepartement. De fortalte at Gustav Eielson fra Dakota testamenterte en pengegave til blant annet gamlehjem. Her kunne de også melde følgende:
«hertil vil gamlehjemmet en del år framover få en prosentvis andel (3,1/8%) av en oljebrönn på arvetalberens eiendom». 10
Historien utspiller seg fremdeles, og denne arven fortsetter å gi penger inn i kommunens økonomi. I en kommunestyreprotkoll fra Ringebu kommune i 2021 kan vi se at det i tiden fra opprettelsen i 1956 fram til 2021 kom inn så mye som 1 967 273 kroner. Fondet etter Gustav Størk Eielson har altså vokst i mange tiår, og i kommunestyrearkivene kan vi også se at Ringebu kommune tenker dette også «kan gi inntekter framover». 11
Dette er ikke eneste giver til Ringebus innbyggere. På nettsidene til Ringebu kommune finner vi at kommunestyret i Ringebu i 2025 opprettet et fond for å bidra til flere aktivitetsmuligheter for eldre i kommunen. Der nevnes det at
«gavemidler fra giverne Ivar Randklev, Ragna Bøe og Anna Hjelle. I tillegg omhandler retningslinjene gavemidler fra Gustav Størk Eielson som vil gi utbetalinger til Ringebu kommune så lenge rettighetene til mineralforekomstene fra 160 acers (dekar) i Nord-Dakota i Amerika gir avkastning. (…) Alle fire giverne over hadde beboere på gamlehjem og eldre generelt innen tjenestene i Ringebu som målgruppe.» 12
En liten del av et større bilde?
Historiene om utvandrernes gaver til hjemkommunene viser en sterk tilknytning til Norge, selv etter mange år i utlandet. Vi har sett tegn til flere slike historier i andre kommuners arkiver, gjerne nevnt i andre forbindelser. Det er mye vi ikke vet om omfanget og om giverne. Vi kan for eksempel se for oss at første og andre generasjons utvandrere var sterkere knyttet til Norge og i større grad bidro med gave og støtte til sine tidligere lokalsamfunn – men stemmer det? Det finnes trolig mange flere slike historier i arkivene, og systematisk forskning kan gi ny innsikt i denne delen av norsk utvandringshistorie.
Vil du utforske videre på egen hånd?
Kilder og andre fotnoter
- Vi gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren har brukt Microsoft Copilot til å forbedre språket i teksten. Innholdet er kvalitetssikret av forfatteren før publisering ↩︎
- Hentet fra vedleggsarkiv fra kommunestyret i Grue kommune, Amerikalegatet (1941-1959), deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra vedleggsarkiv fra kommunestyret i Grue kommune, Amerikalegatet (1941-1959), deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Vi gjør oppmerksom på at navnet kan være feiltranskribert ↩︎
- Hentet fra vedleggsarkiv fra kommunestyret i Grue kommune, Amerikalegatet (1941-1959), deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra vedleggsarkiv fra kommunestyret i Grue kommune, Amerikalegatet (1941-1959), deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra sakarkiv og korrespondanse fra sentraladministrasjonen i Lunner kommune, deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra sakarkiv etter sentraladministrasjonen i Nord-Odal kommune, deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra sakarkiv etter sentraladministrasjonen i Nord-Odal kommune, deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra møteprotokoll fra kommunestyret i Ringebu kommune 27.11.1956, deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra sakarkiv fra kommunestyret i Ringebu kommune 2021, deponert hos IKA Opplandene ↩︎
- Hentet fra nyhetsartikkel om eldrefondet i Ringebu kommune, slik den var på Ringebu kommunes nettsider 23.01.2026: https://www.ringebu.kommune.no/nyheter/eldrefondet-i-ringebu-kommune.113471.aspx ↩︎