Fotoarkivar Monika Sokol-Rudowska (PhD) forteller fra fylkesarkivet og fotohistorien
1800-tallet var et århundre med store forandringer i hele Europa. Folk fikk bedre tilgang på mat, ny medisin, bedre sanitærforhold. Folketallet økte veldig, det skjedde en demografisk eksplosjon. Samtidig som folk levde lenger, fortsatte den tradisjonelle modellen med storfamilier å være vanlig.
Overbefolkningen bidro til økt arbeidsledighet. Dette var med på å gi en masseutvandring av nordmenn til Amerika. For mange europeere, spesielt de dårligst stilte, var Amerika et land med nye muligheter. Mange reiste også andre veier, som de polske flyktningene som reiste til Norge.
Trykk her for å se innholdsliste i artikkelen
Polsk opprør, polske flyktninger
Før denne perioden hadde de polske landområdene vært delt mellom tre mektige naboer – Russland, Østerrike og Preussen. Her skjedde det nå ikke bare en befolkningsøkning, særlig blant de lavere klassene i samfunnet, men også en økende patriotisme blant den polske adelen og aristokratiet. Dette førte til to store opprør mot den russiske okkupanten; «novemberopprøret» i 1831 og «januaropprøret» i 1863. Begge opprørene endte med nederlag. De som hadde deltatt i opprørene måtte flykte fra landet i frykt for alvorlig undertrykkelse, og kunne vente dødsstraff hvis de falt i russiske hender.
I både novemberopprøret og i januaropprøret 32 år senere deltok hovedsakelig den øvre, velutdannede delen av det polske samfunnet. Deres kunnskap og ferdigheter fikk betydning for utviklingen i de landene hvor de slo seg ned. De fleste polske migranter bosatte seg i Frankrike, og andre fant også sin plass i Belgia, England, Tyskland, Sveits, Tyrkia og USA. Kun et fåtall kom til Norge, men de som gjorde det ble i stor grad positivt mottatt.
Polske fotografer preget norsk fotohistorie
En spesifikk gruppe innvandrere var polske fotografer som bidro til utviklingen av norsk fotografi. Blant dem var representanter for den polske adelen. Disse var menn som måtte flykte fra landet etter januaropprørets fall, uten mulighet til å vende tilbake. Denne gruppen inkluderte blant annet Ludwik Szaciński, broren hans Kazimierz, Władysław Strutyński, Franciszek Wojciechowski, Miron B. Omenta, Karol Wiktor Emanuel Huczkowski og Adam Feliks Polaczek. Fotografering var et av de få yrkene som representanter for den polske adelen kunne utføre uten skam og en følelse av sosial fornedrelse.
Szaciński, Strutyński, Wojciechowski og kanskje Omenta kjente hverandre og kom til Norge sammen etter en lang reise gjennom Europa. Det er sannsynlig at disse unge mennene lærte fotografiets hemmeligheter under den nevnte reisen, noe som senere ble deres yrke og ga dem et levebrød. I Norge bosatte det seg også to andre polske adelsmenn som hadde drevet med fotografi; Adam Polaczek og Karol Wiktor Huczkowski. De tidligere opprørerne holdt kontakten med hverandre i Norge. Deres like bakgrunn, livserfaring og yrker kan ha gitt dem god grunn til å støtte hverandre. Etter ankomsten til Norge bodde Szacinski, Strutynski og Wojciechowski hos Michal Wielgolawski, som hadde bosatt seg i Christiania litt tidligere. Han ble handelsmann, men også en fotograf. Etter relatert kort tid spredte de polske flyktningene seg over nesten hele landet, både i Trondheim, Ålesund, Hamar og Christiania.
Familien Polaczek og Østensen
Adam Polaczek kom fra Rudno nær Lublin. Etter å ha kommet til Norge giftet han seg med Marie Østensen, en tømrerdatter. Sammen fikk de fem barn. På grunn av nordmenns utfordringer med å stave polske etternavn, er det usikkert om «Polaczek» var Adams egentlige navn eller et pseudonym. Han slo seg ned i Hamar i 1871, og i 1873 kjøpte han et hus og et fotostudio av Halfdan Lunde. Polaczek drev atelieret frem til 1887 og spesialiserte seg på portrettfotografi.
Det bodde flere sammen med Østensen Polaczek-familien. Her bodde flere av Marie Østensens familiemedlemmer, både Einar Østensen og Maries yngre søster og søsterens sønn. Søsteren het Antoinette Heldahl og ble selv fotograf. I tillegg bodde Adams venn her, Karol Wiktor Huczkowski – også han fotograf. Det er mulig at Huczkowski og Polaczek var i slekt. I 1887 flyttet Polaczek til Christiania, hvor han bodde og arbeidet i to år, og i 1889 solgte han huset i Hamar og emigrerte med familien til Trinidad. Han døde i 1896 i Vestindia.
«Viktor Polakk» – Karol Wiktor Huczkowski
Karol Wiktor Huczkowski lærte sannsynligvis fotografering i Tyskland. I 1869 drev han et fotostudio i Bø, under pseudonymet Viktor Polakk eller Viktor Hugo. Pseudonymet virket nødvendig, for folketellingene fra den tiden viser mange ulike forsøk på å stave Wiktors etternavn. Polske navn var vanskelig for nordmenn, og forsøkene var både Huczkorvaki, Husckowski, Huszkowski, Husztowski og Hutgkowski. Huczkowski bodde en tid i Hamar, hjemme hos vennen Adam Polaczek.
I 1879 giftet han seg med enken Anne Gurine Sunde, som han fikk fire barn med. Adam Polaczek var forlover i bryllupet hans. Etter bryllupet flyttet Huczkowski til Stjørdal, til sin kones dødsbo, og familien overtok forvaltningen av boligen der. Familien flyttet senere til Järpen i Sverige, hvor han døde i 1893.
Den berømte Ludwik Szaciński de Rawicz
Den mest berømte fotografen med polsk opprinnelse var Ludwik Szaciński de Rawicz. Da han startet sin fotografiske karriere i Norge, var det allerede mange konkurrenter. På den tiden var det rundt tjue fotografer i Christiania, der også han slo seg ned. Takket være sitt talent og evnen til å bygge sosiale relasjoner, ble han allikevel raskt den mest ettertraktede fotografen i byen. Han giftet seg med Hulda Hansen, en fiskerdatter.
Ludwik Szaciński krediteres for ideen om å opprette Det fotografiske Selskab og senere Fagfotografernes forening. Han ledet foreningen i mange år. Han var også medlem av den norske frimurerlosjen av 8. grad. Fra 1888 hadde han den offisielle stillingen som hoffotograf. Kongefamilien, det svenske aristokratiet, politikere, forfattere og kunstnere kom til studioet hans for å bli fotografert. Szaciński vant mange priser for sine fotografier, blant annet i Paris, Wien, Dresden, Philadelphia og Christiania.
Mange norske fotografer ble utdannet i hans studio. Blant dem var sønnen hans, Stanisław, med kallenavnet Stanni, som åpnet sitt eget studio først i Tønsberg og deretter i Skien. Ludwiks bror, Kazimierz, ble også involvert i fotografering og åpnet sitt eget studio i Christiania. Han forlot imidlertid byen ganske raskt. Han slo seg ned for en stund i Ålesund, hvor han grunnla det lokale fotografiske selskapet sammen med Henrik A. Stinessen. Kazimierz døde i Paris i 1887.
En av Ludwiks lidenskaper var fiske og jakt. Han var medlem av Norsk Jæger og Fisker Forening og tilbrakte hvert ledige øyeblikk med jakt med venner og fotturer i fjellet. Et av favorittstedene hans var en jakthytte i nærheten av Tretten. Ludwik Szaciński døde i 1894 på Ormøya. Familien Szaciński følte seg så sterkt knyttet til Tretten-regionen at Ludwiks etterkommere har bodd der den dag i dag, og beholdt etternavnet Szacinski i over hundre år.
Tilhørighet og framtid
Når man ser på skjebnen til de tidligere polske januaropprørerne, ser man ulike målsettinger og liv. Noen ser ut til å ha lett etter tilholdssted og framtid et annet sted i Norge, som kanskje Kazimierz Szaciński, Władysław Strutyński, Adam Polaczek og til og med Karol Wiktor Huczkowski. Andre ser ut til å ha skapt varig tilhørighet og et hjem i det nye landet Norge, som Ludwik Szaciński, Miron B. Omenta og Michał Wielgoławski. Uansett spilte mange av dem en rolle for hvordan fotograffaget utviklet seg i Norge.
Vil du utforske videre på egen hånd?
- Les mer om hvordan du går fram for å finne materiale i Innlandet fylkesarkiv og IKA Opplandene
- Se flere av Ludwik Szacińskis fotografier på digitaltmuseum.no
- Let i folketellingene på https://www.digitalarkivet.no/censuses
Kilder
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer: fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980
- Dziennik Polski: Rodzina, 27.07.2002
- Folketelling 1865, 1875, 1885, hentet fra https://www.digitalarkivet.no/censuses
- Historisk befolkningsregister, www.histreg.no
- Hosar, Kristian: Ludwig Szacinski – dødsomt polsk flyktning som ble norsk hoffotograf; Bildene dokumenterer! Norsk fotohistorisk Årbok 1981–82
- Innlandet fylkesarkiv, Lillehammer
- KulturNav, www.kulturnav.org
- Larsen, Peter; Lien, Sigrid: Norsk fotohistorie, Oslo: Samlaget, Oslo 2007.
- Lokalhistoriewiki.no
- Plutecka, Grazyna; Plutecki, Juliusz: Fotografowie nietypowi, Wydawnictwo Literackie, Krakow 1987
- Przybyszewski, Stanislaw: Moi współcześni wśród obcych, Warszawa 1926
- Skorgevik, Kjell: Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid, Aalesunds Museum, Ålesund 1985.
- Sokol-Rudowska, Monika: Ludwik Szacinski – insurgent and photographer, Statsarkiv i Krakow, 2010
- Stjørdalsboka: gards- og slektshistorie. Stjørdal Herad. B. 2 Del I