Journalist Karen Bleken forteller fra arkivene etter Østre Toten flyktningnemnd
«Fru Nagel, som driver et åndssvakehjem på Østre Toten, kan motta fire unge piker.» Opplysningene i arkivet for Østre Toten flyktningnemnd gir et interessant innblikk i hvordan strømmen av flyktninger som kom til Norge etter oppstanden i Ungarn høsten 1956 ble håndtert.
Okkupasjon og hjelp
Da ungarerne flyktet fra landet etter at det ble okkupert av Sovjetunionen, var Norges holdning først at det mest effektive var å støtte hjelpearbeidet i Østerrike. Men flyktningsituasjonen endret seg raskt, og det ble tydelig at Østerrike ikke kunne hjelpe alle flyktningene alene. Stortinget vedtok den 30. november 1956 å bevilge en million kroner til overføring av ungarske flyktninger til Norge. Man tok i første omgang sikte på å ta imot 1.000 flyktninger. Sosialdepartementet oppnevnte et eget styre som skulle ha ansvar for overføringen.
Etter eget ønske
Norske myndigheter satte bare ett vilkår; flyktningene selv måtte ønske å komme til Norge. De første kom 13. desember 1956 med chartret fly. Deretter gikk reisen med buss fra flyplass til «gjennomgangssteder» i Sandvika, Frambu, Skjeggelia, Telemark og Agder fjernhjelpleir. 600 personer var med i første pulje. Blant disse var det 140 studenter, gymnasiaster og læregutter. Hovedtyngden var unge menn, mange fra jern- og metallindustrien. Utover i januar kom andre pulje med 403 nye flyktninger. Her var den viktigste prioriteringen å gi familier på flukt mulighet for å komme til Norge.
Appell til kommunene
Målet var at flyktningene raskest mulig skulle få arbeid og bolig. Da trengtes innsats i mange kommuner. Allerede 9. desember rettet Styret for overføring av ungarske flyktninger til Norge en appell til alle landets ordførere fra Trøndelag og sørover. Kommunene ble bedt om å ta hånd om et visst antall, og undersøke boforhold og mulighet for arbeid, opplæring og utdanning. Toten-kommunene reagerte raskt.
Den 13. desember, samme dag som de første flyktningene kom med fly til Norge, var det møte på Ås kommunelokale i Vestre Toten. Innkalt var ordførerne og ledere av flyktningnemndene i Vardal, Eina, Kolbu, Østre og Vestre Toten.
De frammøtte så muligheter for å hjelpe, ser vi i konklusjonen fra møtet. «Størst synes interessen å være for å få anbragt en del barn privat, men også andre tiltak vil bli grundig undersøkt», heter det i protokollen. Det var ikke problemfritt, for samtlige kommuner sto overfor «den årvisse vinterarbeidsledighet», som begrenset jobbmulighetene. Ellers ble ballen sendt over til flyktningnemndene, som ble bedt om å kontakte foreninger i sine kommuner.
Interesserte bes melde seg
Like før jul i 1956 sto det annonser med et spesielt innhold i Oppland Arbeiderblad, Samhold & Velgeren og Totens Blad. Her ba Østre Toten flyktningnemnd om at de som hadde anledning til å motta ungarske flyktninger snarest meldte seg til en av nemndas ni medlemmer. De ble også bedt om å fortelle om de ønsket å ta imot ektepar, barn (pike eller gutt), voksne (kvinne eller mann), og om de forventet å finne arbeid til flyktningene.
Det er tydelig at det ble jobbet på spreng i jule- og nyttårshelga. Allerede den 8. januar kunne nemnda ærbødigst underrette overføringsstyret om at flere totninger som ønsket å åpne hjemmene sine. De hadde fått tilbud fra flere:
- Fru Nagel, som driver et åndssvakehjem på Østre Toten, kan motta fire unge piker.
- Fru Karen Frydenberg, som driver en frisørsalong ved Lena stasjon, kan motta en ung pike som kan få opplæring på fruens salong.
- Ottar Berg, Kapp, kan motta en småpike på ca. 8 år.
- Nils Kobberstad, gårdbruker, Lena kan motta 1 småpike på ca. 6 år (eventuelt 2 søsken i nevnte alder).
- Forretningsfører ved Toten Kommunale Elektrisitetsverk, Erling Hveem, Bilitt, kan motta en småpike på 8 – 9 år.
Videre kunne Oppland Småbruks- og Hagebruksskole på Lena motta 15 gutter. Det ble opplyst om at de måtte bo på internat, og at bestyreren mente det da ikke var godt med piker. I brevet ble det i tillegg opplyst at Dr. Gudbrandsrud, Skreia, hadde henvendt seg direkte om å motta en pike.
Takk for tilbudet, men…
Totningenes velvilje til å ta imot barn fikk en høflig takk fra det nasjonale overføringsstyret. Til tross for dette fikk kommunene raskt beskjed om at det ikke var aktuelt å overføre ungarske flyktningbarn til Norge. De foreldreløse barna ble i stedet tatt hånd om av østerrikske myndigheter.
«Vi gjør oppmerksom på at det hittil er kommet meget få unge piker til Norge, og de nye grupper av flyktninger som kommer til landet i disse dager består vesentlig av familier», heter det i brevet datert 13. januar 1957 til Østre Toten Flyktningnemnd.
Slapp å betale
Arkivmaterialet forteller at flyktningnemnda hadde lite å rutte med i sitt arbeid med å gi ungarske flyktninger et tilbud i kommunen. For eksempel gikk det en forespørsel til avisene om å slippe å betale for annonsene à 45,50 kroner i Samhold & Velgeren og Oppland Arbeiderblad som ble rykket inn før jul. I Totens Blad kostet annonsen 26 kroner.
«Da vi ikke har midler til å dekke regningen tør vi søke om at Deres ærede avis stryker beløpet. Hvis ikke søknaden imøtekommes, må nemndens medlemmer skillinge sammen til beløpet, og vi har hatt adskillig utlegg i samme øiemed allerede», heter det i søknaden.
Flyktningnemda var heldige, for samtlige aviser sa seg villige til å stryke beløpet.
Takk for innsatsen
Til sammen bevilget Stortinget 3,3 millioner kroner til hjelp for ungarske flyktninger i 1956/57. 3,3 millioner i 1957 er det samme som rundt 59 millioner kroner i 2025, i følge SSBs priskalkulator. Fra desember 1956 til juni 1957 tok Norge imot 1455 ungarske flyktninger, ifølge sluttrapporten fra overføringsstyret. Hvordan resultatet ble for Østre Toten, forteller ikke arkivet fra flyktningnemnda noe om. Landets kommuner fikk uansett takk for stor innsats:
«Det har vært en stor glede og oppmuntring å se hvor mange som følte ansvar for disse ulykkelige mennesker. Ordførerne bes om å overbringe den hjerteligste takk til lokale myndigheter, humanitære organisasjoner, flyktningenemnder og enkeltpersoner for innsatsen».
Sigurd Halvorsen, Styret for overføring av ungarske flyktninger til Norge
Da og nå
Mye har forandret seg siden 1950-tallet i måten det jobbes for mottak av flyktninger i Norge. Denne artikkelen er fullt og helt basert på arkivet for Flyktningnemnda i Østre Toten, bevart hos Innlandet fylkesarkiv.
Vil du utforske videre på egen hånd?
- Les mer om hvordan du går fram for å finne materiale i Innlandet fylkesarkiv og IKA Opplandende
- Det kom ungarske flyktninger til flere deler av Norge i denne perioden. Se fotografier av arbeidet for å hjelpe og ta i mot ungarske flyktninger i 1956-1957 (digitaltmuseum.no)